Min natur:

Jeg bor i Østmarka, like ved grensen til den nye nasjonalparken. Der har jeg fulgt dyretråkk og gått meg vill med vilje så mye at jeg kjenner landskapet som min egen bukselomme. Landskapet kjennes som vennskap.

Min reise som skogsbadguide startet slik:

Første gang jeg hørte om shinrin yoku var på en reise til en urfolkfestival i Troms, jeg leste en artikkel om det på turen nordover. Jeg var journalist i NRK da, og intervjuet naturkunstneren Danny Larsen om skogsbad og kontakten hans med landskapet i Krokskogen like etter. Jeg hadde to redningshunder på den tiden, Bonus og Jeppe, og de viste meg vei ut av Oslo til Østmarka. Etter at jeg flyttet til skogs, fikk jeg etter hvert så lite lyst til å gå inn i kontorlandskapet at jeg sa opp jobben. Da ble det rom for å ta eksamen i naturveiledning på NMBU og sertifisering som skogsbadguide og økoterapeut.

Min spesielle kraft og evne i kontakt med naturen:

Nærvær med det levende i landskapet styrker intuisjonen veldig, så ingen av mine naturopplevelser er planlagt. Vinden er min venn, den får meg til å lytte – på sin evige ferd over kloden blir den pustet av oss, så vi også blir en del av verden. Vannet har også fortellinger til oss, om klodens kretsløp, og påminnelsen om at Moder Jord fornyer seg selv. Det oppstår kjærlighet i disse møtene, og det er den jeg gjerne vil vise folk. For når folk blir glade i naturen, så bryr de seg om hva som skjer med den – og mange vil kjempe for å ta vare på den og bevare den. Da ser framtiden lys ut!

Hvem jeg tilbyr skogsbad til:

Jeg har holdt skogsbad for all slags folk – oftest som opplevelser for alle som vil bli med. Og stadig vekk spesielt for enkeltpersoner, vennegjenger, kollegaer og turister. Det har vært spennende å ha skogsbad for på konferanser med 70-80 deltakere, da er det fint å samarbeide med skogsbadguide-kollegaer! Å undervise i skogsbad for Sakte friluftsliv-studentene på Norges Idrettshøgskole i høst var spennende, noen kom fra Karibien og steder i verden hvor nærnaturen er veldig annerledes enn her i Norge – hav og stepper.

Det hender at skogsbadene tilrettelegges helt spesielt for sårbare grupper med spesielle behov, det er veldig givende, særlig når folk føler at de har mistet naturen når de ikke kan eller klarer å gå tur. Det har vært veldig givende å legge til rette for opplevelser for Handikapforbundet eller Landsforeningen Kvinnelig Bekkenleddhelse, for blinde og ungdommer med rusproblemer, for eksempel. Når de kjenner at naturen er der for dem og kan gi støtte, kommer det sterke, gode reaksjoner. Det er godt å få guide til naturkontakt og den healingen det kan gi folk.

Dette sier jeg til de som er nysgjerrige på skogsbad, men som er avventende til å prøve:

Vær nysgjerrig! Da blir livet spennende og kan ta helt nye vendinger!