Min natur:

Naturen har alltid vært mitt hjem borte fra hjemmet. Gjennom livet har jeg reist og bodd mange forskjellige steder i verden, og derfor har «min natur» ingen grenser. Uansett hvor jeg har vært, hvilket språk jeg har snakket – eller ikke snakket – har jeg alltid følt meg forstått og velkommen i naturen. Den har vært et fristed både i livets lyse stunder og i mer krevende perioder.

Fra fjellene og fjordene på Vestlandet til bambusskogene i Japan, fra vulkansjøene på Kamtsjatka til sanddynene langs Atlanterhavskysten i USA – hvert eneste landskap har funnet sin helt spesielle plass i hjertet mitt. Naturen minner meg om at vi alle er en del av noe større, og at tilhørighet ikke nødvendigvis er knyttet til et bestemt sted.

Mitt første naturminne:

Et av mine tidligste naturminner er blomsterhagen til min oldemor, hvor jeg tilbrakte mange somre som barn. Hun var en lidenskapelig og dedikert hageentusiast som skapte et fargerikt og nesten eventyrlig univers. Roser, flokser, sverdliljer og særlig peoner – noen av dem var til og med høyere enn meg.

Å vokse opp omgitt av denne skjønnheten, fargene og de duftende blomstene vekket tidlig min undring og kjærlighet til naturen. Gjennom å se min oldemor stelle plantene sine med tålmodighet og omsorg lærte jeg også noe viktig om relasjonen mellom mennesker og jord: at naturens gaver kommer som et resultat av oppmerksomhet, respekt og kjærlighet.

Jeg kan heller ikke fortelle om barndommen min uten å nevne mitt aller første kjæledyr – en ugle. Bestefaren min fant en ugleunge som hadde falt ut av redet sitt i skogen. For å redde den tok han den med hjem, og familien min tok vare på den i flere år. Jeg kalte ham Tyapa, og han ble min beste venn. Sammen utviklet vi vårt eget lille språk, og vennskapet med ham ga meg en tidlig opplevelse av den dype kontakten som kan oppstå mellom mennesker og dyr.

Min reise som skogsbadguide startet slik:

I 2003 reiste jeg til Japan for å oppleve kirsebærblomstringen, vandre gjennom bambusskoger og meditere i steinhagene ved zen-klostre. Reisen gjorde et dypt inntrykk på meg. Jeg fikk oppleve hvordan naturen kan virke transformerende – fysisk, emosjonelt og estetisk – når vi virkelig lar oss synke inn i den.

Første gang jeg hørte om shinrin-yoku, eller skogsbad, var i 2016. En venn sendte meg en artikkel fordi hun mente praksisen ville appellere til meg, og hun hadde helt rett. Her fant jeg en tilnærming som samlet flere av mine interesser: nær kontakt med naturen og dens helende kvaliteter, mindfulness – som jeg har praktisert siden tidlig i tjueårene – og den japanske estetiske og filosofiske tradisjonen som verdsetter skjønnhet og harmoni i det enkle og hverdagslige.

Det tok noen år før jeg fikk muligheten til å ta utdanningen, men i 2024 fullførte jeg min sertifisering som skogsterapeut. Det føltes som en naturlig videreføring av en livslang relasjon til naturen.

Min spesielle kraft og evne i kontakt med naturen:

Deltakere på skogsbad jeg har ledet, forteller ofte at jeg er god til å skape en trygg ramme for stille utforskning og nærvær – nærvær med deg selv, med naturen og med andre i gruppen.

En av mine styrker som guide er evnen til å balansere dyp refleksjon med letthet og undring. Naturen inviterer oss ikke bare til ro og ettertanke, men også til å oppdage verden med friske øyne. I mine vandringer er det plass til både stillhet og glede, til fordypning og letthet.

Jeg er også opptatt av naturens evne til å vekke kreativitet. Når vi senker tempoet og åpner sansene, oppstår det ofte nye tanker, innsikter og perspektiver. Naturen kan hjelpe oss med å se muligheter der vi tidligere så begrensninger, og gi næring til skaperglede, nysgjerrighet og inspirasjon.

Hvem jeg tilbyr skogsbad til:

Alle er velkomne til å oppleve skogsbad. Naturen møter oss der vi er, og gir oss ofte akkurat det vi trenger i øyeblikket.

Jeg har guidet skogsbad for barn, kunstnere, mennesker som er i rehabilitering etter skader eller lever med kroniske sykdommer, samt grupper i forbindelse med teambuilding og arbeidsliv. Hver vandring er unik og tilpasses deltakernes behov, ønsker og forutsetninger. 

I tillegg utdanner jeg meg til gestaltterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole. Gjennom denne utdanningen utforsker jeg hvordan kontakt med naturen kan brukes som et terapeutisk verktøy i møte med ulike psykologiske og eksistensielle utfordringer.

Dette sier jeg til de som er nysgjerrige på skogsbad, men som er avventende til å prøve:

Ikke la tvilen holde deg tilbake. Prøv én gang – kanskje vil du bli overrasket over hvor meningsfull og berikende opplevelsen kan være.

Mange tenker at skogsbad ikke er så forskjellig fra en vanlig tur i skogen. Men skogsbad handler om langt mer enn å gå fra A til B. Gjennom enkle invitasjoner hjelper guiden deg til å oppdage nye måter å være til stede på, nye måter å sanse, føle og kommunisere med naturen.

Mange opplever å gå hjem med en følelse av ro, glede, indre harmoni og en dypere forbindelse til seg selv, til andre mennesker og til verden rundt seg. Og det vil vœre gøy og! 

Skogen venter allerede på deg. Den har forberedt en gave – min oppgave er bare å hjelpe deg med å finne den.